Historikk

À jour pr 26. feb 06

Innledning:

Hensikten med denne siden er å samle tilgjengelig informasjon om det stedet familien i dag kaller Bukta slik at historikken ikke går tapt. Det begynte i grunnen bare med en kort oversikt over noen viktige hendelser, men etter som flere dokumenter som omhandlet Bukta dukket opp, utviklet det seg til å bli en ganske detaljert oversikt over både store og små hendelser i slektens og Buktas historie. Etter hvert som stadig flere detaljene kom frem, fant jeg det mer og mer interessant å få frem en så komplett
historikk som mulig. Det er fortsatt en rekke detaljer som står ubesvart. Noen av disse detaljene håper jeg vi kan finne svar på ved å lete i gamle bygdebøker, offentlig dokumenter, kirkebøker og gjennom samtaler med gjenlevende slekt og naboer på Fjone.
Originaldokumenter er skannet inn og ligger som linker i dokumentet. I tillegg er innholdet skrevet av for letter å forstå innholdet i de ulike dokumentene.
Denne historikken er ikke ment som en slektshistorie og mye informasjon knyttet til de enkelte personene vil ikke fremkomme her. En egen slektshistorie som tar for seg de ulike slektsleddene i Bugten-slekten i mer detalj hadde vært interessant å få på plass i tillegg.
 
Historikk:
Torkjell Halvorson Naurak ( f. – d. ) giftet seg i xx med Turi Olsdatter Naurak. Plassen Naurak ( 69 45 ) ligger ca 2 km sør for Flostad ( 70 47 ) i Treungen sogn ( 72 42 ) og står ikke beskrevet i Nissedal Bygdesoge.
Torkjell og Turi fikk xx barn, derav Olav Torkjellson Flostad. Olav Torkjellson Flostad ( Naurak ) ( f. 1798 på Naurak– d. 1851 )
giftet seg i 1827 med Gunhild Halvorsdatter Haugsjå ( f. 1804 – d. 1889 ) og flyttet til plassen Flostad i 1830-årene.
Plassen Flostad lå under gården Garden ( 70 50 ). Opprinnelig en del av gården Trontveit ( 70 50 ). Først nevnt i 1303. Trontveit ble delt i nordre Trontveit og søndre Trontveit i 1638. Søndre Trontveit ble ettter 1800 igjen delt i gårdene Garden og Øvre Trontveit. Flostad var husmannsplass under Garden og ble benyttet som vårstøyl fram til 1905.
Olav og Gunhild fikk 5 barn, derav Torkjell Olavson Bukta.
 
Torkjell Olavson Bukta ( f . dato 1839 på Flostad – d. dato 1896 ) giftet seg i 1875 med Guro Tarjeisdatter Moen ( f . dato 1849/1950 i xxx – d. dato 1919 ) og flyttet til gården Bukta ( 69 54 ) noe etter 1875. Gården Bukta var en plass under gården Breivik ( 69 54 ). Opprinnelig en del av gården Håtveit ( 68 54 ). Først nevnt i 1441. Håtveit ble delt i Håtveit nedre og Håtveit øvre i 1653. I 1845 ble Breivik skilt ut fra Håtveit øvre.
Bukta var en plass under Breivik og ligger sør for gården Nygård søndre ( 69 54 ). Når plassen ble ryddet er ikke kjent, men fra 1860-61 bodde det en familie her. De flyttet til Amerika i 1861 og det er ikke kjent om det bodde noen her i perioden før Torkjell og Guro flyttet dit i 1875. Huset familien Bukta bodde i lå rett nord for dagens bygning og ble revet etter 1930. Torkjell og Guro fikk 7 barn, derav Olav Thorkildsen ( Torkjellson ) Bukta.Olav Torkildsen ( Torkjellson ) Bugten / Bukta ( f. dato 1882 i Bukta – d. 21. sep 1956 ) giftet seg 9. juli 1910 i Vrådal kirke med Tone – født Endresdatter Sundet ( f. 10. des 1880 i Vrådal – d. 22.
des 1967 ). De var frem til 1913 bosatt på gården Bukta. I 1913 kjøpte Olav et stykke uryddet mark av Tarjej Moen på Nygård søndre og satte opp en ny stuebygning.
Nygård søndre var en del av Nygård, som igjen var en del av gården Breivik. Opprinnelig en del av gården Håtveit. Nygård ble kjøpt av svensken Nils Jansson Für i 1886. Før svensken reiste tilbake til Sverige i 1916 ble Nygård delt opp i 3 mindre
plasser og solgt: Nygård nordre ble solgt i 1906, Nygård og Nygård søndre ble kjøpt av lærer Tarjei Moen i 1911.18. aug 1913 kjøpte Olav Torkildsen Bugten eiendommen Nygård søndre av Tarjej J. Moen for 350,- kroner. Tomta var på ca 3 ½ mål. En kjøpekontrakt i 2 eksemplarer ble skrevet og signert 18. aug 1913 av både selger og kjøper, men kjøpekontrakten ble på dette tidspunktet ikke tinglyst eller registrert i offentlige arkiver.
 
Plassen var allerede ryddet av Nils svenskje, men Olav T Bugten bygde selv et lite framhus. Usikkerhet rundt når framhuset ble oppført og når det ble utvidet mot nord.Skolehuset oppført i 1894 var iht Kjøpekontrakten allerede oppført på Tomta.
Tomta ble på dette tidspunktet formelt sett ikke skilt ut som en egen tomt.Da Olav og Tone Bugten flyttet inn på Nygård søndre i 1913 besto framhuset av kun ett stort rom med en kjøkkenkrok. Midt i rommet var det nedgang til en steinsatt jordkjeller for oppbevaring av mat. Det var også et lite loft som ble benyttet som oppbevaringssted.Tone og Olav fikk etter hvert 5 barn som alle vokste opp i Bukta.

– Torkjell Bukten ( f. 25. mai 1912 – d. 22. apr 1983). Giftet seg 1948 med Aase Camilla – født Mathisen ( f. 7. mai 1912 – d. 8. jan 1988).
– Einar Bugten ( f. 20. aug 1913 – d. 22. mar 1996 ). Giftet seg 1939 med Ragnhild – født Knapstad ( f. 12. des 1918 – d. 7. sep 1999).
– Gunda Bukten ( født 20. nov 1915 – død dato 1991 ). Forble ugift.
– Klara ( født 26. okt 1918 – ). Giftet seg 1953 med Brynjulf Fossli ( f. 28. sep 1921 – d. 3. feb 2003 ).
– Anne Marie Bugten ( født 16. jul 1921 – ). Forble ugift.

Fra 12. febuar 1915 finner vi 3 dokumenter fra Øvre Telemark … sorenskriver som alle tilhører samme sak. Et lån på kr 300,- som Olav T Bugten fikk av Agdesidens Banks Avdelingskontor i Tveitsund.

Det første dokumentet er en Vekselobligasjon – en avtale mellom Agdesidens Banks Avdelingskontor i Tveitsund på kr 300,-.003-Original – Vekselobligasjon

Det andre dokumentet er en kopi i form av en avskrift av Kjøpekontrakten datert 18. august 1913. Dokumentet er påsatt et
merke og stemplet. Dette fungerte som en tinglysning av Kjøpekontrakten. Det kan se ut som om den tinglyste Kjøpekontrakten ble benyttet ifm dette lånet på kr 300.-. Avskriftens riktighet er bevitnet med Olav T Bugtens signatur.

 
Det tredje dokumentet er et Skadesløsbrev på kr 300,- med pant i Nygård
søndre der Hans Bakke kausjonerer for lånet på kr 300,-. Hva lånet ble
benyttet til vites ikke.
 
 
I 1920?? ble framhuset påbygd mot nord med et kammers og entre. Frem til dette var ferdig bodde hele familien på ett rom, så vi kan se for oss hvor trangt det må ha vært. Fra 10 des 1916 finner vi en panteobligasjon på Nygård søndre pålydende kr 119,64 ifm et lån Olav T Bugten fikk av A/S Fjone Landhandel. Lånet ble tinglyst på vintersakstinget for Nissedal 7. feb 1917.
 
 
Rundt 19xx ble det oppført en låve med et lite fjøs på eiendommen. Dyreholdet var beskjedent og vi antar at det bare har vært ei ku på båsen. I tillegg benyttet familien deler av tomta til å dyrke blant annet egne poteter og høy til kua. Olav Bukten levde av å male i bygda mens Tone tjente penger på bærplukking. Hun plukket store mengder bær på heiene, skogene og på øyene i Nisser. Et egen diplom med sølvskje for hennes innsats er utdelt av ” Landsforeningen til Udnyttelse af vore Nyttevekster” i 1930
og henger fortsatt innrammet på veggen i framhuset i Bukta. Barna måtte også tidlig ut å jobbe på nabogårdene og delta i tømmerhugst for å bidra med penger.
 
Et eldhus ble satt opp i Bukta i 19xx. Eldhuset var opprinnelig en seterbygning som var flyttet fra Brekkestøylen. Den lå på nordsiden av elven Håtveitåi ( 67 55 ). Opprinnelig en del av gården Fjone. Første gang nevnt i 1416. Fjone bestod av 3 gårder, derav Fjone søndre med gården Brekke ( Søgard – gnr.29 ). ( Nissedal Bygdesoge, s. 729 )
Eldhuset ble kjøpt i 19xx og fraktet til Bukta. Eldhuset ble brukt til oppbevaring av mat og finklær og ble brukt som soverom for barna om sommeren.
Stølen Brekke lå under gården Søgard.
I 19xx ble eldhuset bygd om- og påbygd og Anne Marie Bugten benyttet det som sin hytte frem til hun overlot det til Sameiet Bukta i 2003.
 
Et skolehus ble oppført av kommunen i 1894 på et hjørne av tomta til Bukta. På skolehuset fikk unger fra hele Fjone sin skolegang. Skolen underviste unger på alderstrinnet fra xx år til xx år og de hadde undervisning annen hver dag. Læreren var xxxx.
Alle barna til Olav og Tone Bugten fikk sin første skolegang her. Det ble drevet undervisning i Skolehuset frem til 1930.. da en ny skole var ferdig i xxxxx. Deretter forsamlingshus frem til ……
I perioden fra nedleggelsen av skolen i 19xx stod skolehuset og forfalt kraftig frem til 19xx. Kommunen pusset da opp bygningen og etablerte et lite museum i skolehuset. Det helt store besøkstallet hadde aldri museet og i 19xx stilnet det av, men kommunen har valgt å beholde skolehuset som museum inntil videre. I mellomtiden er vær og vind er igjen i ferd med å sette sitt preg på bygningen.
 
Olav T Bugten ble innlagt på sykehuset i 1956 ifm en operasjon ……
Før han ble innlagt skrev han et brev til familien der han blant annet uttrykker et ønske om at stedet skulle forbli et samlingssted for familien:
007-Original – Brev fra Olav T Bugten ifm operasjon

Olav T Bugten døde på sykehuset i … 21. sep 1959 og ble gravlagt på kirkegården i….. Tone forble boende i Bukta frem til hun døde 22. des 1967. Hun ble også gravlagt på kirkegården i….
Det ble på dette tidspunktet ikke foretatt noe skifte der eierforholdet rundt Bukta ble avklart og Gunda Bukten ble boende der alene frem til 1970 da hun flyttet til Kviteseid. Det finnes derfor ikke noe form for skjøte der det fremkommer at arvingene etter Olav T Bugten overtok eiendommen. I perioden mellom 1970 og 1987 benyttet Gunda framhuset på Nyland i kortere og lengre perioder som sitt bosted.
Anne Marie ??? Eldhuset
I denne perioden ble det foretatt lite vedlikehold i Bukta og forfallet gjorde seg gjeldende både på bygninger og tomta.
Høsten 1987 hadde de gjenlevende barna til Olav og Tone Bugten et møte i Bukta der Nygård søndre’s videre skjebne ble avklart. På møtet deltok:
– Einar Bugten
– Aase Bukten
– Gunda Bukten
– Klara Fossli ( f. Bugten )
– Anne Marie Bugten
Som arvinger etter Torkjell Bukten møtte også døtrene Anne Bukten ( født 16. apr 1949 ) og Berit Bukten ( født 16. apr 1949 ). Løsningen ble at Einar Bugten kjøpte ut de øvrige arvingene for kr 45.000,-.
Einar Bugten solgte Bukta umiddelbart videre til sine arvinger, Tone – gift Karlsen (f. 10. des 1939 ), Vera – gift Rustan ( f. 30. sep 1944 ) og Reidun Bugten ( f. 21. aug 1959 ) for kr 45.000,- og dette videresalget medførte at det ble utstedt 2 skjøter.
Ett der Olav T Bugtens arvinger overtar Nygård søndre. Einar Bugten blir stående som eier etter å ha kjøpt ut de øvrige arvingene for kr 45.000,-. Det andre skjøtet gjelder salg av Nygård søndre fra Einar Bugten til Tone, Vera og Reidun for kr 45.000,-.I skjøtet av 2. nov 1987 er det gjort særskilt avtale om at barn og barnebarn av arvingene etter Olav T Bugten har rett til å benytte
eiendommen med hus i samråd med eierne. Ved senere eierskifte har eiernes barn forkjøpsrett. Avtalen gjelder fram til neste eierskifte.
”Hytta” disponeres av Anne Marie Bugten så lenge hun lever. Deretter tilfaller hytta eiendommen.
I skjøtet opplyses det også om at navnet på eiendommen ønskes endret fra Nyland til Bukta.008-Skjøtet tinglyst 2. nov 1987 der Olav T Bugtens arvinger overtar Nyland – side 1008-Skjøtet tinglyst 2. nov 1987 der Olav T Bugtens arvinger overtar Nyland – side 2

009-Skjøte tinglyst 2. nov der Einar Bugtens arvinger overtar Nyland – side 1

 
I forbindelse med eierskiftet i 1987 hadde Einar Bugten et møte med daværende eiere av Håtvedt gård, Signe Håtveit Wik ( født 15. mai 1938 ) og kommunen, og tomta ble formelt skilt ut fra Håtveit gård og et offisielt skjøte for tomta ble for første gang skrevet og tinglyst og tomta fikk navnet Bukta. Dette skjøtet må sees på som en bekreftelse på de to øvrige håndskrevne kjøpekontraktene fra 18. aug 1913 og avskriften fra 12. feb 1915. Skjøtet er signert av nåværende eier av Håtveit gård, Signe Håtveit Wik og det ble betalt kr 1.000,- … Til hva???
Bukta fikk derved først 2. nov 1987 et gyldig skjøte og tomta fikk gårdsnummer 21 og bruksnummer 25.
 
Ifm overtagelsen i 1987 fremsatte Nissedal kommune et krav om boplikt i Bukta, men ….
Hva er bakgrunnen for at det ikke ble boplikt??? Etter 1987 har familiene til Tone Karlsen, Vera Rustan og Reidun Bugten
benyttet Bukta som et feriested for hele familien. Bukta drives i dag som et Sameie der hver av eierne eier 1/3 hver.010-Bruksavtale FO Bukta – side 1
 
En betydelig arbeidsinnsats er lagt ned i oppussing av framhuset og opparbeiding av tomta.
Siden 1987 er det byttet tak på framhuset, satt opp ny pipe og på 3 av veggene er det byttet vinduer og ytre panel. I 2004 startet man å innrede loftet med 3 soverom. Dette arbeidet forventes å være ferdig i løpet av 2006.Anne og Berit bygde i 1993 på et tilbygg på østsiden av framhuset.
Denne delen eies av Sameiet, men leies ut uten betaling til Anne og
Berit inntil disse ikke lenger ønsker å benytte det.011-Leieavtale mellom Sameiet Bukta og Anne og Berit

I 2003 overtok Sameiet hytta til Anne Marie og denne inngår nå i sin helhet i Sameiet.Høsten 2005 ble tanken om å kjøpe nabotomten ned mot veien lansert og i
jan 06 ble eieren av denne tomten ——— kontaktet. Eierne var
positive til å selge….

Merknader:

001 – Original Vigselsattest

er tilbakedatert til 10. mars 1927.
I slektsoversikten fra Øystein Kåsa, Mosletta 31, 3660 Rjukan er Torkild Olson Bukta byttet med Torkjell Olavson Bukta.
Historien om ”Nils Svenskje” er nærmere beskrevet i Bygdeboka, side 553.
Info om Nissedal Kommune

Kildehenvisning:
Nissedal Bygdesogenemnd. 1976. Nissedal Bygdesoge – Gard og ætt – Nissedal sokn. Skien; Oluf Rasmussens Boktrykkeri. Side 552-557.

Oslo, 26. feb 2006 – Rune Karlsen

Legg igjen en kommentar